Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Energia med nye tilbakevendingskapsler

Av Per Arne Marthinsen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, juli-september 1993, sidene 16-17 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Det russiske Energia-selskapet kommer med en ny familie av manøvrerbare tilbakevendingskapsler for last og mannskap til romstasjonen Mir. Den minste kapslen, Raduga, har form som en kjegle for ballistisk tilbakevending, mens de større får en form som gir en manøvrerbarhet for styring til ønsket landingsplass. Rakettene Syklon, Sojuz, Zenit, Kosmos og Proton vil kunne brukes for oppskyning av disse kapslene.

De større kapslene vil være etterfølgeren til Raduga, som kan returnere last opp til 150 kg fra romstasjonen Mir. Den siste av dette slaget kom ned fra romstasjonen Mir den 4. juli 1993 og landet på russisk område. Denne Raduga-kapselen ble sendt opp 22. mai 1993 med en Progress M18. Sammenkoblingen til Mir skjedde den 24. mai 1993 og Raduga var sammenkoblet med Mir til tidlig i juli. Separasjonen fra romstasjonen Mir skjedde den 3. juli, samtidig med at en det bemannede romfartøyet Sojuz TM-17 ankom romstasjonen med to russiske kosmonauter og en franskmann. Dette var den sjette tilbakevendingen med en Raduga-kapsel. Den første ble skutt opp i september 1990 med en Progress M-5. Det er bare én kapsel som ikke har kommet tilbake til Jorden etter planen.

Tidligere kom eksperimentpakkene fra romstasjonen tilbake med besetningen i Sojuz-kapslen, men friheten til å returnere data tilbake til Jorden øker med denne endringen. Raduga, som betyr regnbue, blir sendt opp med et Progress M-fartøy. Raduga sitter i luken til en Progress M og blir skutt ut fra denne før forsyningsraketten når ned i atmosfæren. En fallskjerm blir brukt for å gi en myk landing, mens et radiosignal blir sendt fra kapslen for å kunne spore opp denne etter landing. Dette var den sjette Raduga-kapslen som kom tilbake fra romstasjonen Mir. Den første ble sendt opp i september 1990 med Progress M-5 og tatt ned i desember samme år. Inntil i dag er det bare én Raduga som ikke er kommet velberget ned, mens resten har landet etter planen. Lasten har variert fra 106 kg til 147 kg.

De mellomstore kapslene får en masse på 1500 kg og kan returnere en last på 250 kg. Kapselen vil sitte på en banemodul med solcellepaneler som gir fartøyet en totalmasse på 3500 kg. Raketten for oppskytingen vil være av typen Syklon, og den vil bli skutt opp fra Plesetsk til en høyde av 800 km, med en manøvreringsmulighet på 1000 km ved tilbakevendingen til Jorden. Nøyaktigheten for landingen vil være på 2 km.

De største kapslene får en vekt på 5500 kg og kan bringe tilbake en last på 2000 kg. Oppskytingen vil foregå med en Proton-bærerakett fra Bajkonur-kosmodromen. De høyt manøvrerbare kapslene kan også brukes som tilbakevendingskapsler ved større kriser der hvor mannskapet er nødt til å forlate romstasjonen. Andre som er interessert i denne type kapsel er NASA i forbindelse med sine planer for romstasjonen Freedom.

Tekst til illustrasjoner brukt i artikkelen

Øverst: Raduga-kapselen (skyggelagt område) er plassert i Progress Ms inngangsluke. Progress M er de ubemannede forsyningsfartøyene som betjener romstasjonen Mir. De utfører automatisk sammenkobling med romstasjonen når de kommer opp i bane - en teknikk Russland er alene om å beherske. De andre tre tegningene viser Energias nye mellomstore returkapsel sett fra forskjellige sider. Kapselen, som er i stand til å returnere 250 kg nyttelast til Jorden, kan også utstyres med en banemodul med solcellepaneler. Da kan den operere som et frittflyvende mikrogravitasjonslaboratorium.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.