Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Kvasar med to svarte hull i sentrum?

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 86, april-juni 1993, side 43 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

En kvasar i stjernebildet Draco (Draken) har nær sentrum to supermassive svarte hull som går i bane rundt hverandre. Det hevder Nico Roos (Leiden Observatory, Nederland) Jelle Kaastra (Leiden Laboratory for Space Research, Nederland) og Christian Hummel (US Naval Observatory, Washington, D.C.).

Kvasarer er de mest luminøse objektene i Universet. De kan sende ut 100 ganger mer energi enn hele Melkeveisystemet, og det fra et område som bare er dobbelt så stort som Solsystemet. De fleste astronomer heller til at en kvasar skyldes et supermassivt svart hull i sentrum av en galakse. Der sitter det svarte hullet og suger grådig til seg stjerner, gass og annen materie som måtte komme i dets vei. Før materien forsvinner ned i det svarte hullet, kretser den rundt den med voldsomme hastigheter. Friksjon mellom partiklene i denne materieskiven danner enorme mengder stråling som sendes ut på alle bølgelengder. Kort sagt blir gravitasjonell energi først omgjort til kinetisk energi og så til stråling.

De tre nevnte astronomene har samlet sin oppmerksomhet rundt kvasaren 4C 73.18. Den har en rødforskyvning på 0,3, hvilket betyr at den ligger omtrent 3 milliarder lysår fra oss, når man bruker en passende verdi for Hubbles konstant. Grunnen til at de mener kvasaren inneholder to svarte hull, skyldes egenskaper ved en utløper (stråle av materiale som sendes ut) fra kvasaren. I de siste årene har Hummel og en gruppe andre astronomer observert svingninger i formen på utløperen. Roos og kollegene hans mener svingningene oppstår fordi det svarte hullet som sender ut utløperen, går i bane rundt et annet svart hull. Hvis dette er riktig, kan situasjonen sammenliknes med det som skjer med vannstrålen fra en hageslange som svinges fram og tilbake. Istedenfor å få en rett stråle ut fra vannslangen, fås en stråle som «krøller» seg fram og tilbake.

Gruppen til Roos anslår at hvert av de to svarte hullene i 4C 73.18 har en masse på omtrent 100 millioner ganger Solens. Avstanden mellom dem er omtrent 30 ganger Plutos gjennomsnittsavstand fra Solen.

Dette er ikke det første eksempelet astronomene har funnet på at en kvasar kan ha to svarte hull i kjernen. I 1992 foreslo Kaastra og Roos at 3C 273, den første kvasaren man målte en rødforskyvning for, inneholder to svarte hull. I 1988 meldte andre astronomer at et kvasarliknende objekt kalt OJ 287 inneholder to massive svarte hull som kretser rundt hverandre med en periode på 9 år.

Fordi 4C 73.18 er en typisk kvasar, tyder oppdagelsen på at også mange andre kvasarer kan ha et dobbelt sett med massive svarte hull i kjernen. Det støtter også opp under en populær teori om at en kvasar kan oppstå etter en kollisjon mellom to store galakser, av samme type som Melkeveisystemet. Kjernen i hver galakse kan på forhånd inneholde et svart hull, eller et svart hull kan bli dannet som en følge av kollisjonen. I begge tilfeller vil kollisjonen få gass til å regne ned på et massivt svart hull, noe som produserer store mengder stråling og «tenner» kvasaren.

Denne teorien for kvasardannelse støttes av de to svarte hullene i 4C 73.18. Hvert av dem kan en gang ha vært i sentrum av hver sin galakse. Når de to galaksene kolliderte, ble de to svarte hullene til et dobbeltsystem. Kollisjonen førte også til at store mengder materie ble slynget inn mot de svarte hullene, noe som utløste kvasaren.

Ifølge Roos og kollegene hans vil dobbeltsystemet av svarte hull i 4C 73.18 ikke vare lenge. De to svarte hullene vil gå i spiral inn mot hverandre og vil kollidere om rundt én million år.

 
Forrige artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.