Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

NASA tenker smått

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 86, april-juni 1993, side 8 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Amerikanske planetforskere har i årevis vært frustert over at det går så lang tid mellom hver gang NASA (National Aeronautical and Space Administration) får bevilgninger til å bygget et nytt planetromfartøy og sende det av gårde. NASA har etter hvert også innsett at politikerne er stadig mer uvillige til å sette i gang romfartøyprosjekter som lett koster nærmere én milliard dollar. Dette er prosjekter av typen Viking, Voyager, Galileo og Cassini, der hvert romfartøy gjerne er utstyrt med ett dusin instrumenter for nesten alle tenkelige observasjoner.

Derfor har NASA startet et program kalt Discovery, der formålet er å bygge små, billige romfartøyer med bare noen få instrumenter per romfartøy. Mer konkret skal ett slikt romfartøy høyst koste 150 millioner dollar, ta maksimalt 3 år å utvikle og bygge og må ikke kreve en større bærerakett enn Delta 2.

Da NASA gikk ut til amerikanske forskere og ba om forslag til romfartøyer som kunne bygges etter disse retningslinjene, fikk organisasjonen inn 73 forslag. Av disse vil har NASA valgt ut 11 forslag for videre bearbeiding.

De to første Discovery-prosjektene var alt under utvikling før NASA gikk ut og ba om forslagene nevnt ovenfor. Det første romfartøyet er planlagt skutt opp i 1994 og betegnes som en «stifinner» for Mars Environmental Survey (Mesur). Mesur er et større Mars-prosjekt der formålet er å plassere 16 stasjoner utover hele Mars-overflaten for å samle inn data om jordsmonnet på Mars, atmosfæren og seismisk aktivitet. Det andre romfartøyet kalles Near (etter Near Earth Asteroid Rendezvous) og skal skytes opp i 1998. Som navnet antyder, skal det foreta et møte med en asteroide i en bane som passerer nær jordbanen.

En ulempe med den nye tankegangen er at sannsynligheten for mislykkede prosjekter øker. For å holde kostnadene nede, vil NASA akseptere en mindre sannsynlighet for et vellykket prosjekt enn det som er typisk for dagens planetutforskningsprosjekter. For eksempel kan konstruktørene komme til å ikke bygge inn redundante systemer i romfartøyene.

NASA-sjefen, Daniel S. Goldin, ser likevel noe positivt i den forventede økningen i mislykkede prosjekter. Han mener at planleggerne dermed vil bli mer oppfinnsomme. Fordi hvert prosjekt er så billig, vil det økonomiske tapet ved en fiasko være overkommelig. Det vil i sin tur føre til en raskere gjennomføring av hvert prosjekt, fordi NASA ikke vil granske hver eneste side ved et prosjekt med lupe, stadig gjennomgå konstruksjoner for å finne feil eller kontinuerlig forlange all verdens rapporter fra prosjektlederne.

De 11 forslagene som er valgt ut for videre studier og de som foreslo dem er:

  • Near Earth Asteroid Returned Sample. Formålet er å hente prøver fra seks steder på en asteroide og bringe dem tilbake til Jorden for analyse. Foreslått av Eugene Shoemaker, U.S. Geological Survey, Flagstaff, Arizona.
  • Mercury Polar Flyby. Romfartøy som skal fly over polkalottene på Merkur og fullføre fotokartleggingen av planeten. (Mariner 10, som i første halvdel av 1970-årene foretok tre forbiflyvninger av Merkur, fotograferte bare den ene halvkulen, med dårlig dekning av polområdene.) Foreslått av Paul D. Spudis, Lunar and Planetary Institute, Houston, Texas.
  • Hermes Global Orbiter to Mercury. Romfartøy som skal inn i bane rundt Merkur for å gjøre fjernmålinger av overflaten, den tynne atmosfæren og magnetosfæren. Foreslått av Robert Nelson, Jet Propulsion Laboratory, Pasadena, California.
  • Venus Multiprobe Mission. Går ut på å plassere 14 små instrumentkapsler over én halvkule for å måle vinder, temperaturer og trykk. Foreslått av Robert Good, Harvard University.
  • Venus Composition Probe. Instrumentkapsel som skal observere atmosfæren mens det synker ned gjennom den i fallskjerm. Foreslått av Larry W. Esposito, University of Colorado, Boulder, Colorado.
  • Cometary Coma Chemical Composition. Romfartøy som i 100 døgn skal fly i formasjon med en kometkjerne ved eller nær perihelium. Foreslått av Glenn C. Carle, Ames Research Center, Moffett Field, California.
  • Mars Upper Atmosphere Dynamics, Energetics and Evolution Mission. Romfartøy som skal observere atmosfæren og ionosfæren på Mars. Foreslått av Timothy Killeen, University of Michigan, Ann Arbor, Michigan.
  • Comet Nucleus Tour. En 5 år lang ekspedisjon for å studere strukturen og sammensetningen av tre kometkjerner. Foreslått av Joseph Veverka, Cornell University, New York.
  • Small Missions to Asteroids and Comets. Fire romfartøyer som skal observere klart forskjellige asteroider og kometer. Foreslått av Michael Belton, National Optical Astronomy Observatories, Tucson, Arizona.
  • Earth Orbital Jovian Observer. Satellitt som fra jordbane skal observere Jupiter og dens måner med et stereoskopisk teleskop. Foreslått av Paul Feldman, Johns Hopkins University.
  • Solar Wind Sample Return. Romfartøy som skal hente inn og returnere til Jorden prøver av solvinden. Foreslått av Don Burnett, California Institute of Technology, Pasadena, California.
 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.