Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Billige og bra Proton-raketter i skuddet

Av Tore Sivert Johnsen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 86, april-juni 1993, sidene 6-7 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

En viktig del av sovjetisk romvirksomhet har i 30 år vært den kraftige Proton-bæreraketten, kjent i Vesten som SL-12 eller D-1-e. Raketten utmerker seg ved meget høy pålitelighet, stor nyttelastkapasitet til lav jordbane, og - viktigst av alt - svært lav pris i forhold til vestlige raketter. Det er derfor ikke rart at raketten har satt mange grå hår i hodet på rakettindustrifolk her i vest. Krunisjev, Moskva-firmaet som bygger Proton, har nemlig nå dannet et samarbeidsforetak med amerikanske Lockheed for å få markedsført raketten internasjonalt.

Billig og bra

Proton 1 er en tretrinnsrakett som benytter flytende, hypergolsk drivstoff. Som sagt er den svært billig. Dens første kommersielle oppdrag, oppskytingen av en Inmarsat-3-satellitt i 1995, vil ikke koste mer enn 250 millioner kroner. Den amerikanske Atlas-raketten og den europeiske Ariane 4 ble utkonkurrert, med priser over 420 millioner kroner.

Den eksisterende Proton-versjonen kan bringe 20 tonn nyttelast til lav jordbane, en kapasitet kun den amerikanske romfergen overgår. Imidlertid er kapasiteten til geostasjonær overføringsbane relativt lav, på rundt 4100 kg, på grunn av et svakt øvre trinn. Markedet for lav jordbane er derfor det man primært vil satse på med Proton.

Siden man startet med raketten på midten av 60-tallet, har man foretatt omtrent 210 oppskytinger, og det med en suksessrate som tilsvarer de beste vestlige rakettene. Pålitelighet er altså ikke noe problem, tvert imot. Og siden Proton ble utviklet etter 1960, er den i utgangspunktet en mer moderne rakett enn USAs Delta, Atlas og Titan.

Millionkontrakter til Russland

Til nå er det inngått to kontrakter om kommersielle Proton-oppskytinger. Den ene er for den nevnte Inmarsat-satellitten, den andre for Iridium-programmet (se artikkelen Iridium - Framtidens satellittbaserte mobiltelefonsystem? i Nytt om Romfart nummer 86, 1993, sidene 22-25). I alt skal 21 Iridium-satellitter skytes opp i lav jordbane med Proton, mellom 1996 og 1998. Tre raketter vil ta syv satellitter hver. Kontrakten ble inngått etter at Krunisjev tilbød seg å bruke 280 millioner kroner av betalingen til å bli medeier i Iridium-systemet. Foruten Proton skal Delta 2 benyttes for å skyte opp de tilsammen 72 satellittene i programmet, mens Ariane ser ut til å bli stående fullstendig utenfor i konkurransen.

Lockheed/Krunisjev har også lagt inn bud på oppskytingen av to indonesiske Palapa-C kommunikasjonssatellitter, i konkurranse med Atlas og Ariane 4. Budet skal ha vært lavest, men dog ikke så mye under prisen for Atlas-raketten, som var nest billigst. Man ønsker nemlig ikke å bli anklaget for «dumping» av Proton-raketter i markedet.

Mulig avlastning for romfergen

Lockheed og Krunisjev ser for seg en rekke andre mulige nyttelaster som burde være aktuelle for Proton. Undersøkelser av det amerikanske romfergeprogrammet har vist at store innsparinger i driften av romfergene er mulig, hvis antallet ferder per år bare reduseres svakt. Man snakker om årlige beløp på rundt 7 milliarder kroner. Romfergeprogrammet har i og for seg langt flere ventende oppdrag enn ønskelig. Dette fordi oppskyting med romfergen er eneste mulighet for en del nyttelaster, og fordi romfergeferder er så uforholdsmessig kostbare.

Proton er den nåværende rakett som komme nærmest opp mot romfergen i nyttelastkapasitet, samtidig som dens pris er 7-15 ganger lavere. NASA burde altså ha mye å tjene på å la Proton avlaste romfergen. Det gjenstår vel å merke å se om Proton kan tilpasses de spesielle nyttelastene romfergen tar.

Som kjent skal romstasjonen Freedom ha en «livbåtkapsel», hvormed mannskapet raskt skal kunne returnere til Jorden i en nødsituasjon. NASA har vurdert å bruke en modifisert Sojuz TM-kapsel til dette, i hvert fall midlertidig. Lockheed/Krunisjev vil foreslå at en slik redningskapsel skytes opp med Proton. I tillegg ser de for seg at også andre elementer til Freedom kan bringes opp med Proton.

Andre store organisasjoner er også mulige kunder for den russike raketten. Blant annet vurderes Proton av Intelsat i Washington, en internasjonal organisasjon med 124 medlemsland.

Vestlig boikott av Proton?

Men alt er ikke bare fryd og gammen for russerne med deres Proton-rakett. Det store problemet er nettopp at mange i Vesten ser på salg av Proton som ren dumping, og at Vestens nasjoner selvfølgelig ønsker å verne om sin dyrebare høyteknologiske industri.

USA er verdensledende når det gjelder bygging av satellitter, og brorparten av alle satellitter som skytes opp i dag, består hovedsakelig av amerikanske komponenter. Dermed har USA full kontroll med hvilke og hvor mange satellitter russerne kan få lov til å skyte opp. Ønsker man ikke at en satellitt skal skytes opp med Proton, kan man bare nekte eksport av satellitten til Russland. All slik eksport har til nå vært forbudt.

USA ser da også ut til å ville være tilbakeholdne med å gi russerne oppskytinger. Når man tenker på hvilken formidabel konkurrent Proton ville kunne være, er det lett å forstå dette. Et helt fritt oppskytingsmarked ville effektivt fjerne nesten all vestlig kommersiell rakettvirksomhet. ESAs Ariane 4, for eksempel, ville raskt vendes fra kommersiell suksess til fiasko. Fremtiden for Ariane 5 ville også bli usikker. På den annen side ønsker man å hjelpe Russland på veien mot normal markedsøkonomi. Og en god måte å gjøre dette på, ville jo være å la landet selge et høyteknologisk produkt som virkelig er attraktivt på verdensmarkedet.

USA og Russland kom i mai frem til en foreløpig avtale om oppskytinger. Den tillater gjennomsnittlig Än oppskyting per år av amerikanske geostasjonære satellitter frem til år 2000. (I forhandlingene diskuterte man opprinnelig to til tre per år.) I tillegg krever den at russerne ikke tilbyr priser som er mer enn 7,5 % under de vestlige prisene. Avtalen er også avhengig av at Russland begrenser spredningen av sin militære rakett-teknologi. Oppskytinger til lav jordbane inngår ikke, men vil bli behandlet fra sak til sak.

Den foreløpige avtalen er som ventelig blitt kritisert både av motstandere og tilhengere av Proton-salg. General Dynamics, som selger Atlas, og europeerne med sin Ariane 4, puster nok imidlertid lettet ut. Lockheed på sin side beklager at den amerikanske administrasjonen beskytter europeisk rakettindustri ved å hindre et amerikansk firma i å selge oppskytinger. Lockheed er også misfornøyd med at avtalen gjelder alle russiske raketter, ikke kun Proton. Det finnes nemlig en del andre russiske raketter som er aktuelle for kommersielt salg.

Russerne krangler

Det russiske lynnet kombinert med de kaotiske tilstandene i Russland skaper også problemer. For at en Proton-rakett skal kunne komme av rampen, må flere firmaer medvirke. Foruten Krunisjev er ingeniørbyrået KB Salyut sentralt. Det var KB Salyut som i sin tid utviklet raketten, og det er dette firmaet som i dag gir konstruksjonsspesifikasjonene for Proton til Krunisjev. De har advart om at de vil blokkere leveranser av Proton-raketter, hvis det er Krunisjev og ikke de som får leveransekontraktene. Krunisjev skal ha truet med å gjøre det samme med Salyut-kontrakter. Spørsmålet om hvem som har rettighetene til å selge Proton-raketter er ikke så lett å avgjøre, heller ikke i rettssalen. I Sovjetunionen var det jo ingen ting som het patenter.

Det denne krangelen egentlig dreier seg om, er selvfølgelig hvem som skal få betalt i hard, vestlig valuta. Begge firmaer ønsker selv å motta full betaling i amerikanske dollars, for så å betale videre til det andre fimaet i rubler. Ikke så underlig, når en tenker på inflasjonsraten på flere hundre prosent per år som rubelen ligger under for. Man får bare håpe at kranglingen ikke skremmer vekk mulige kunder.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.