Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Clementine - til Månen og Geographos

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 86, april-juni 1993, sidene 4-5 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

I det amerikanske romvåpenprogrammet Strategic Defense Initiative (SDI) innså man for flere år siden at skal et stort antall små våpen bygges og sendes opp i jordbane, må komponentene i satellitter og romfartøyer gjøres langt mindre enn i dag. (SDI ble i vår reorganisert og organisasjonen som driver programmet omdøpt fra Strategic Defense Initiative Organization (SDIO) til Ballistic Missile Defense Organization (BMDO).) For i praksis å få prøvd ut mange instrumenter og andre komponenter som er nyutviklet og betydelig forminsket i størrelse og vekt i forhold til tidligere utgaver, bygger nå BMDO romfartøyet Clementine 1.

Selv om Clementine 1 er et militært prosjekt, skal romfartøyet foreta interessante astronomiske observasjoner. BMDO ser det som en viktig oppgave å få overført militær teknologi til sivile anvendelser. Derfor skal Clementine 1 demonstrere sine egenskaper ved å fly forbi Månen og asteroiden Geographos og gjøre forskjellige observasjoner av dem.

Clementine 1 har en masse på 217-226 kg uten drivstoff. I styresystemet om bord inngår en 0,5 kg ringlasergyro og en 0,65 kg interferometrisk fiberoptisk gyro. Hver gyro forbruker 10-11 W og har en avdriftshastighet på 1 o/h. Begge ble bygd med spesialutviklede integrerte kretser og en spesielt lett pakketeknikk for å oppnå en betydelig vektbesparelse.

Energiforsyningen kommer fra avanserte solceller av galliumarsenid/germanium. De er 0,14 mm tynne, har en energitetthet på 301 W/m2, som er det dobbelte av konvensjonelle silisiumsolceller som de aller fleste romfartøyer benytter.

En annen nyhet er nikkel/hydrogen-batterier med vanlig trykktank. Clementine 1 er et av de første romfartøyene som benytter slike batterier. De har en energitetthet på 47 Wh/kg, som er det dobbelte av det tidligere batterier har hatt, og kan levere 15 Ah.

Clementine 1 blir det første romfartøyet som skal benytte nyutviklede, lette svinghjul - de veier bare 2 kg. Driftselektronikken er integrert med hjulet og trekker i gjennomsnitt 9 W. Svinghjulene har en forventet levetid på over 3 år.

Stjernesporingskameraene har en masse på 0,37 kg, trekker 7 W og er bygd inn i selve romfartøykroppen. De har en nøyaktighet på 100-300 mrad og et synsfelt på 29° x 43°. Kameraene bruker de mest lyssterke stjernene til å bestemme stillingen rundt tre akser med bare ett stjernefeltbilde, noe som minimaliserer behovet for lagring av stjernekatalog om bord.

Instrumentene Clementine 1 har med er et kamera for opptak i den synlige og ultrafiolette delen av spekteret, et kamera for infrarøde opptak (både i kort- og langbølget infrarødt) og en lidar. (Lidar er en forkortelse for Laser Infrared raDAR og er en slags optisk radar der man benytter pulser av infrarød stråling istedenfor pulser med radiostråling som en radar gjør.)

Et nøkkelmål med Clementine-ferden er vurderingen av hvilke virkninger miljøet i rommet har på romfartøyets avanserte mikroelektroniske systemer og komponenter. Clementine er utstyrt med fire dosimetre (for å måle strålingen romfartøyet utsettes for) og en spesialdetektor. Dessuten har det med en del spesielle elektroniske komponenter for at man skal få se hvordan de oppfører seg i rommet.

Adapteret som Clementine 1 er festet til bæreraketten med, er bygd av grafittepoksy og har en masse på 24,4 kg. Det er 25 % mindre enn for en tilsvarende struktur av aluminium. Adapteret, som vil bli skilt fra romfartøyet og etterlatt i en jordbane på 500 km x 160 000 km med stor inklinasjon, er også utstyrt med flere instrumenter som skal måle nivået av partikkelstråling i rommet. Også det har med en rekke ulike elektroniske komponenter, som man vil se hvordan oppfører seg når de treffes av partikkelstråling.

Clementine 1 skal skytes opp i januar 1994 med en Titan 2G-bærerakett. I perioden februar-mai 1994 skal det gå i bane rundt Månen og gjøre observasjoner derfra. Fra månebane vil Clementine 1 bli dirigert ut i en bane bort fra Jorden og til en forbiflyvning av asteroiden Geographos sent i august 1994. Ved å bruke Månen og Geographos som mål, vil Clementine 1 innhente nye data om legemer i Solsystemet for forskerne, samtidig som det utsettes for realistiske strålingsnivåer, hastigheter og navigasjonmanøvrer som BMDO trenger for sine militære oppdrag.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.