Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Hubble-romteleskopet tilbake til Jorden?

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 85, januar-mars 1993, sidene 29-30 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Deler av ledelsen i NASA har fått betenkeligheter med reparasjonene av Hubble-romteleskopet som skal foretas på en romfergeferd mot slutten av 1993. Vurderinger som NASA i skrivende stund foretar, kan ende med en beslutning om å hente Hubble-romteleskopet tilbake til Jorden, istedenfor å reparere det i jordbane.

Ifølge nåværende planer skal Endeavour foreta et møte med Hubble-romteleskopet tidlig i desember 1993. Med romfergens manipulatorarm vil astronautene gripe fatt i teleskopet og sette det ned i lasterommet. Deretter skal to astronauter tre ganger gå ut i lasterommet, hver gang for å arbeide i 6 timer med reparasjoner på romteleskopet. De skal bytte ut begge solcellepanelene på det, bytte gyroskoper som har sviktet samt en tilhørende kontrollenhet, installere et nytt vidvinkel/planetkamera og en enhet kalt COSTAR med optikk som skal korrigere for feilen i hovedspeilets form. Hvis astronautene får tid, skal de også installere et nytt magnetometer som inngår i teleskopets stillingskontrollsystem og en ny kabel til energiforsyningen til høyoppløsningsspektrografen om bord.

Tre av de seks gyroene om bord har hittil sviktet og er tatt ut av bruk. Den siste av de tre sviktet 18. november 1992, de to første i henholdsvis desember 1990 og juni 1991. Grunnen til at de to sistnevnte sviktet, ser ut til å ha vært loddinger som har løsnet. Årsaken til at den siste gyroen brøt sammen, er i skrivende stund ikke kjent.

For å ha full kontroll med romteleskopet, må tre av gyroene fungere. Det betyr at om ytterligere én svikter, risikerer man å måtte stoppe bruken av Hubble-romteleskopet inntil reparasjonene av det er gjennomført. Ekstra bekymringsfullt er det at strømforbruket i en av gyroene som ennå fungerer, uten noen grunn plutselig økte i juli 1991. Siden har det økt ytterligere. Derfor vil man prøve å bytte ut fire av de seks gyroene på Endeavour-ferden i desember.

Reparasjonsplanene er svært ambisiøse, kompliserte og vanskelige å utføre. Alt må klaffe bortimot 100 % for at astronautene skal kunne gjennomføre alt påtenkt arbeid. Erfaringer fra tidligere romfergeferder hvor astronauter har arbeidet utenfor romfergen, tilsier at man må forvente problemer. Oftere enn NASA liker har det ved slike anledninger oppstått så store problemer at man har stått i fare for ikke å greie og utføre det påtenkte oppdraget. Siste eksempel på dette var innhentingen av kommunikasjonssatellitten Intelsat 6 våren 1992. Det var nære på å bli en stor fiasko, men astronautene reddet den gang hele situasjonen på en mesterlig måte.

At man har greid å ta seg inn igjen de gangene man har hatt alvorlige problemer, har hatt sin årsak i at man hver gang har hatt disponibel tid fordi man har kunnet utelate å gjøre andre, mindre viktige oppgaver. På reparasjonsferden til Hubble-romteleskopet er tidsskjemaet så stramt og arbeidsprogrammet så omfattende at man rett og slett ikke har ekstra tid å ta av.

NASA og Budsjettkontoret i den amerikanske kongressen begynte alt i 1992 detaljerte gjennomganger av reparasjonsplanene for Hubble-romteleskopet. Likevel vil NASA-sjefen Daniel Goldin ikke ta noen sjanser. Derfor nedsatte han 28. januar 1993 et panel av veteraner innen romprogrammet under ledelse av Joseph Shea (Massachusetts Institute of Technology). Det skal gå gjennom og vurdere resultatene av andre undersøkelser og utføre sin egen. Goldin ba panelet vurdere hvorvidt planene for reparasjonsferden er realistiske og - hvis de ikke er det - på nytt vurdere muligheten for å bringe Hubble-romteleskopet tilbake til Jorden.

Opprinnelig hadde NASA faktisk planer om hvert femte år å ta Hubble-romteleskopet ned til Jorden for vedlikehold og utbytting av instrumenter her. De planene ble etter hvert vurdert som å være for risikable og dyre. I midten av 1980-årene ble de derfor skrinlagt.

Prosjektlederen for teleskopet ved NASAs Goddard Space Flight Center, Joseph Rothenberg, sier at teleskopets ultrarene speilflater vil bli forurenset i lasterommet så snart romfergen kommer inn i jordatmosfæren. Forurensningen og vibrasjonene teleskopet vil bli utsatt for under landingen, vil gjøre det nødvendig å demontere hele teleskopet for å sjekke, rengjøre og justere alle komponentene.

Mange av delene, som ble laget i 1970- og 1980-årene, kan ikke uten videre erstattes dersom det ble oppdaget problemer ved dem under en slik grundig gjennomgang på bakken. Grunnen er at flere av dem rett og slett ikke lages lenger. Skulle man nå lage nye kopier av dem, ville det derfor bli rådyrt. Dette er problemer man nå stadig møter på på bakken i et prøveanlegg der man har en modell av komponentene til Hubble-romteleskopet.

En annen sak er at en ny oppskyting nok en gang ville utsette hele teleskopet for vibrasjonene som opptrer under en romfergeoppskyting. Gamle komponenter som nå fungerer fint i de rolige omgivelsene i rommet, vil kanskje svikte etter å ha vært utsatt for en ny oppskyting.

Ytterligere et problem med det å hente ned teleskopet er hvordan man skal holde på forskergruppen knyttet til Hubble-programmet i de 12-18 månedene teleskopet befant seg på bakken.

Problemene med å hente ned teleskopet er mange og kostnadene store. Bare oppskytingen av Hubble-romteleskopet på nytt vil koste 200-500 millioner kroner, som er prisen for én enkelt romfergeoppskyting. Flere mener at det vil bli like dyrt å bringe Hubble-romteleskopet ned til Jorden, overhale det her og skyte det opp igjen, som å bygge et helt nytt teleskop. Sjefforskeren i programmet for Hubble-romteleskopet, Edward Weiler (NASAs hovedkvarter) mener derfor kort og godt at det vil være idiotisk å hente ned teleskopet.

 
Forrige artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.