Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Den kraftigste gammakilden

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 85, januar-mars 1993, side 29 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Astronomer som har brukt et nytt teleskop ved Whipple Observatory i Arizona har oppdaget den mest energirike gammastrålingen som noen gang er registrert fra en kilde så langt fra Melkeveisystemet. Michael Punch (University College Dublin) og en gruppe av irske, britiske og amerikanske forskere var på leting etter gammastråling med energier på over 1012 eV (1000 GeV). Til sammenlikning har fotoner fra synlig lys energier på høyst noen få elektronvolt, mens røntgenstråling går opp til rundt 200 000 eV. Fotoner på rundt 1000 GeV har man tidligere bare registrert fra noen få kilder i Melkeveisystemet, spesielt fra Krabbetåken.

NASAs Compton Gamma Ray Observatory (i jordbane) har observert fotoner på flere GeV fra over ett dusin galakser. Den nevnte gruppen med astronomer håpet imidlertid å finne enda mer energirik gammastråling. Målet de siktet seg inn mot var Markarian 421, en kjempestor elliptisk galakse i Ursa Major med en aktiv kjerne der energikilden antas å være materie som suges ned mot et svart hull. Selv om galaksen ligger omtrent 400 millioner lysår borte, er Markarian 421 blant de nærmeste av slike energirike systemer og følgelig velegnet for observasjoner fra Jorden.

Gammastråleteleskopet ved Whipple Observatory registrerer ikke gammafotoner direkte. Alle gammafotoner omgjøres til andre partikler når de kolliderer med atomer høyt oppe i jordatmosfæren. Isteden brukes en metode kalt «Cerenkov-bildetakning». Når et gammafoton treffer et molekyl i den øvre atmosfæren, produserer det en skur av subatomære partikler som kalles en luftskur. Disse partiklene beveger seg hurtigere enn lyshastigheten i luft, noe som får luften til å sende ut et karakteristisk blått lys, kalt Cerenkov-stråling. Det er denne strålingen som observeres på bakken. (For ordens skyld må det bemerkes at intet kan bevege seg hurtigere enn lyshastigheten i vakuum. I et annet medium enn vakuum er lyshastigheten lavere, slik at i slike medier kan for eksempel partikler bevege seg hurtigere enn lysfotoner i det samme mediet.)

Den 10 m store reflektoren, som består av flere mindre speil, observerte Markarian 421 i 7,5 timer. Man observerte da et klart overskudd av luftskurer i retning denne galaksen. Styrken på det totale signalet var omtrent 1/3 av det fra Krabbetåken. Siden Markarian 421 er omtrent 64 000 ganger lenger borte enn Krabbetåken, må den bare i form av gammastråling med energier på GeV-nivået sende ut like mye energi som en normal galakse gjør totalt over alle bølgelengder. Dette gjør Markarian 421 til den meste energirike gammakilden som hittil har vært observert.

Andre galakser sender sikkert også ut store mengder slik gammastråling. Hittil har imidlertid alle forsøk på å observere slik stråling fra mer fjerntliggende systemer vært mislykkede. Punch og kollegene hans mener den mest sannsynlige forklaringen er at slike fotoner aldri når fram til Jorden. Underveis kolliderer gammafotonene med fotoner av stjernelys og omgjøres til par av elektroner og deres antipartikler, positroner.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.