Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Suksess for Hipparcos

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 85, januar-mars 1993, side 28 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Astrometrisatellitten Hipparcos, som European Space Agency (ESA) skjøt opp i august 1989, fikk en vanskelig start. En teknisk feil gjorde at Hipparcos havnet i en sterkt avlang bane rundt Jorden, istedenfor i geostasjonær bane, hvilket var planen. Dette kompliserte i betydelig grad kommunikasjonen med satellitten. Istedenfor å bruke bare én bakkestasjon ved Odenwald i Tyskland, må Hipparcos etter tur kommunisere med bakkestasjoner i Australia og NASAs Goldstone-anlegg i California. Til å begynne med fryktet man også at de to daglige passeringen av van Allen-beltene (med sterk partikkelstråling) rundt Jorden, ville skade satellitten, noe som ikke har skjedd i særlig grad.

Problemene for Hipparcos var ikke over med dette. I juni 1992 ble Goldstone rammet av et jordskjelv som skadet den store 70 m-antennen der og gjorde at den for en tid måtte tas ut av drift. Heldigvis skjedde det ikke noe galt med 9 m- og 26 m-antennene der som ble brukt til å kommunisere med Hipparcos. Selv etter at Hipparcos' hovedstillingskontrollsystem sviktet i august 1992, greide man å fortsette å kontrollere satellitten ved bruk av bare to gyroer.

Floor van Leeuwen og kollegene hans ved Royal Greenwich Observatory i England, København Universitet og Lunds observatorium har nå offentliggjort de første vitenskapelige resultatene fra Hipparcos. Formålet med satellitten var å gjøre svært nøyaktige posisjonsmålinger for nesten alle stjerner av størrelsesklasse 9 og lysere. Hittil har man fra Hipparcos-dataene målt parallakser for 109 000 stjerner. For 22 000 av disse mener man usikkerheten er 0,003″, godt nok til å angi avstanden til en stjerne 30 lysår borte med en usikkerhet på 3 %. Til sammenlikning kan nevnes at hittil i den bakkebaserte astronomiens historie er det færre enn 1000 stjerner man har greid å måle parallaksen til med tilsvarende nøyaktighet.

Fra Hipparcos mottar man en imponerende datastrøm. Hvert døgn fylles et databånd på 130 MB. En annen gruppe ved Cote d'Azur Observatory i Frankrike analyserer også dataene. All behandling av dem der skjer uavhengig av gruppen nevnt ovenfor, slik at man skal størst mulig sikkerhet for de endelige resultatene.

Hittil har man bare rukket å bearbeide rådataene fra det første året med observasjoner, men man har data for ytterligere to år. Dette er nok til å sikre at alle de opprinnelige målene med Hipparcos-prosjektet vil bli nådd. Blant dem er måling av posisjoner og parallakser for 120 000 stjerner med en usikkerhet på 0,002″, sammen med stjernenes farge og tilsynelatende størrelsesklasse med en usikkerhet på noen hundredels størrelsesklasse.

Da Hipparcos ble skutt opp, var det meningen å ta ned data fra satellitten bare til og med 1992. ESA har imidlertid vedtatt å forlenge denne perioden fram til drivstoffet om bord i Hipparcos er oppbrukt i midten av 1994. Med den ekstra tiden vil man kunne gjøre flere observasjoner av de samme stjernene, og slik bedre skille stjernenes parallakser fra deres egenbevegelser.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.