Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Jordens magnetfelt, kosmisk stråling og rotteurin

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 85, januar-mars 1993, sidene 24-25 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Urin fra forhistoriske rotter har gitt forskere data om styrken på den kosmiske strålingen for mange tusen år siden. En spesiell type ørkenrotter i Vest-Nevada bruker omtrent alt de har tilgang til, inkludert sin egen urin, til å bygge reder med. Takket være dette har Pankaj Sharma (University of Rochester), Fred M. Phillips (New Mexico Institute of Mining and Technology) og Peter E. Wigand (Desert Research Institute) lært mer om hvordan intensiteten på kosmisk stråling har variert opp gjennom tusenårene.

Kosmisk stråling er høyenergetiske, subatomære partikler som ankommer Jorden fra fjerne deler av vår egen galakse, og kanskje fra områder utenfor den. Slike partikler kolliderer hele tiden med atomkjerner i jordatmosfæren. Disse vekselvirkningene produserer skurer av sekundærpartikler som gjennomgår radioaktiv nedbrytning eller nye kollisjoner som danner enda flere elementærpartikler.

Når en partikkel i den kosmiske strålingen treffer et atom av typen argon-40, dannes den radioaktive isotopen klor-36. Den faller ned til Jorden i regnvann. Planter absorberer vannet, rotter spiser plantene og partiklene av klor-36 ender opp i rottenes urin. I løpet av fra noen døgn til noen måneder krystalliseres urinen og blir et fast stoff som kan bevares i titusener av år i ørkenomgivelsene. Dermed gir mengden av klor-36 som finnes i gamle prøver av rotteurin et mål på styrken i den kosmiske strålingen som traff Jorden den gang rottene levde. Når det var kan man finne ut ved å bruke vanlige, radioisotopiske dateringsmetoder på urinen.

De tre forskerne fant at intensiteten i den kosmiske strålingen var omtrent 40 % høyere for 20 000 år siden enn den er i dag. Det ser ut til at Jordens magnetfelt, som avbøyer kosmisk stråling rundt og utenfor Jorden, var svakere den gang. Dermed var det flere partikler fra den kosmiske strålingen som trengte gjennom jordatmosfæren.

Denne undersøkelsen støtter et tidligere studium av korallrev, som viste en nedgang på 50 % av karbon-14 i løpet av de siste 20 000 år. Det er ytterligere en indikator på at Jordens magnetfelt var svakere for noen titusener av år siden enn det er i dag.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.