Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Yucatán-nedslaget datert

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 85, januar-mars 1993, side 24 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

I over 10 år har astronomer, geologer og paleontologer diskutert hvorvidt en liten asteroide for 65 millioner år siden kolliderte med Jorden og utløste en storstilt utryddelse av mange livsformer. Kimen til teorien, som stadig er blitt styrket gjennom nye bevis, ble sådd da man oppdaget uvanlig store mengder iridium i et tynt leirlag på grensen mellom de geologiske epokene kritt og tertiær. Iridium er sjeldent forekommende i jordiske bergarter, men finnes i langt større mengder i meteoritter.

En sterk minoritet av forskere har imidlertid hele tiden søkt å argumentere med at det var en annen, jordisk katastrofe - som voldsomme vulkanutbrudd - som var årsaken til utryddelsene, eller at de skjedde på grunn av gradvise klimaendringer. Dessuten har de hele tiden spurt: Hvor er det store krateret som et slikt gigantisk nedslag må ha etterlatt?

Nå mener geologer de har funnet svaret i form av en 180 km stor ring som er begravd under Yucatán-halvøya i Mexico. Kjemperingen, som kalles Chicxulub etter en lokal landsby, er så avgjort stor nok. Prøver som er tatt etter boringer i kraterbunnen inneholder steiner som har vært utsatt for kraftige sjokk, noe som er typisk for nedslagssteder. To forskergrupper mener også alderen på krateret er den rette.

Carl C. Swisher III (Institute of Human Origins) og 11 kolleger har analysert borekjerneprøver og aldersbestemt dem til 64,98 millioner år. Dette stemmer med aldrene de fant for stykker av glass med liknende sammensetning som har flat ned i det nordøstlige Mexico og nærliggende Haiti. Dette er glass som er dannet i kraftige nedslag. Swisher og kollegene hans kom fra til alderen ved å bruke en forholdsvis ny dateringsteknikk som gjør bruk av to argonisotoper som tas fra små steinprøver. Forholdet mellom dem gir en alder som anses å ha en usikkerhet på mindre enn 0,1 %, omtrent 50 000 år for de aldrene det her er snakk om.

En annen forskergruppe, under ledelse av Virgil L. Sharpton (Lunar and Planetary Institute) kom fram til en alder på 65,2 millioner år med den samme metoden. Denne aldersbestemmelsen har en noe større feilmargin, rundt 400 000 år. Likevel er det en overlapp mellom de mulige aldersintervallene de to gruppene kom fram til. Overensstemmelsen er også god nok for de som holder på at det var et asteroidenedslag som forårsaket masseutryddelsene for 65 millioner år siden.

Noen av prøvene som ble undersøkt av Sharptons gruppe inneholder iridium i konsentrasjoner på opptil 13,5 andeler per milliard. Det er flere hundre ganger mer enn i jordiske bergarter. Dessuten fant Sharpton & Co at prøvene inneholdt remanent magnetisme. Dette betyr at de krystalliserte ut og ble avkjølt i et magnetfelt. Ut fra retningen på dette feltet må krystalliseringen ha foregått i løpet av en av periodene da Jordens magnetfelt har byttet polaritet. Den eneste snuingen av Jordens magnetfelt som har skjedd nær prøvenes alder foregikk for mellom 64,3 og 66,8 millioner år siden.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.