Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

FN-senter for romvirksomhet?

Av Rune Solberg

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 18. årgang, nummer 66, april-juni 1988, sidene 46-47, 55 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Østerrikes regjering tok i 1986 kontakt med FNs universitet for å legge fram en ide for et «forsknings- og undervisningssenter for det ytre rom». Det er senere blitt vedtatt at ideen skal utredes før universitetet tar noen endelig avgjørelse om opprettelse.

Ideen til et slikt senter eller institutt ble presentert og drøftet på IAF-kongressen i Brighton i 1987. Forslaget fikk der en positiv mottakelse. I begynnelsen av dette året startet Østerrike en høringsrunde blant forskjellige nasjoner gjennom sitt diplomatiske apparat. Som et resultat av dette ble Bjørn Landmark og Geir Hovmork fra Norsk Romsenter og undertegnede fra NAF invitert til lunsj på Hotel Continental i januar i år for å drøfte ideen med ministerkonsulen ved den østerrikske ambassade i Oslo, Wolfgang Hörtlehner.

Før vi kommer nærmere inn på det foreslåtte instituttet, vil det i det følgende bli gitt en orientering om FNs universitet som for mange nok er en ukjent organisasjon.

FNs universitet

I 1969 foreslo daværende generalsekretær for FN, U Thant, opprettelsen av et universitet i FN-regi. Formålet med universitetet skulle være i tråd med FNs generelle mål om fred og framgang mellom nasjonene, og universitetet skulle være en virkelig internasjonal organisasjon. Forslaget ble etterfulgt av internasjonale konsultasjoner og utredninger av en FN-oppnevnt komite. En ny form for akademisk institusjon ble foreslått og senere vedtatt på FNs generalforsamling i 1973.

Ifølge målsettingen skal FNs universitet (FNU) være en internasjonal akademisk organisasjon engasjert i forskning, etterutdannelse og spredning av kunnskap. Videre heter det at FNU skal engasjere seg i «forskning omkring presserende globale problemer vedrørende menneskehetens overlevelse, utvikling og velferd som hører inn under FN og dets underorganisasjoner».

FNU er ikke organisert som et vanlig universitet lokalisert til ett bestemt sted. Universitetet er spredt utover hele verden med institutter og sentra som ideelt sett er lokalisert der behovet er størst. Hovedkvarteret ble opprettet i Tokyo i 1975 etter en gave på 100 millioner amerikanske dollar fra den japanske stat. Eksisterende institutter, 39 i alt, er blitt tilknyttet FNU. De fleste av disse er lokalisert i utviklingsland. Dessuten har universitetet i de senere årene opprettet flere egne sentra for forskning og utdanning.

Det første FNU-senteret som ble opprettet var World Institute for Development Economics Research (WIDER). Instituttet ble plassert i Helsinki i Finland i 1985. Et av hovedformålene er å bringe ny innsikt i den globale økonomis kompleksitet og usikkerhet med spesiell orientering mot problemene i den økonomiske utviklingen i den tredje verden. Fra den finske stat fikk instituttet de nødvendige lokaler til disposisjon og en startkapital på 30 millioner dollar.

Det andre forsknings- og utviklingssenteret, Institute of Natural Resources in Africa (INRA), ble vedtatt opprettet i 1986 og er planlagt operativt i 1988. INRAs hovedkvarter legges til Yamoussoukro i Elfenbenskysten, mens en seksjon for mineralressurser legges til Zambias universitet i Lusaka. Prosjektet ble startet med bidrag på til sammen 16 millioner dollar fra Elfenbenskysten, Zambia, Frankrike, FNs utviklingsprogram (UNDP) og OPEC. En av hovedmålsettingene til instituttet er å styrke vitenskap og teknologi i Afrika for å fremme utviklingen på et kontinent hvor fattigdommen er stor, men som er umåtelig rikt på naturressurser.

Flere nye institutter er under planlegging, som et institutt for avanserte studier i Japan, et bioteknologisenter for Latin-Amerika og Karibien i Venezuela, samt et senter for ny teknologi og sysselsetting i Nederland.

FNs universitet har tre hovedfunksjoner: Forskning, utdannelse og kunnskapsspredning. Forskningen blir organisert i prosjekter med en typisk varighet på to til fem år. Forslag til forskningsprosjekter kommer fra selve universitetssenteret, FNs andre organisasjoner, eller andre nasjonale eller internasjonale organisasjoner. Før et prosjekt blir godkjent, foretas en omfattende litteraturundersøkelse innenfor forskningsfeltet. Prosjektforslaget blir vurdert av eksperter for å forsikre seg at prosjektet er relevant og best kan utføres av FNU. Dersom prosjektet blir godkjent og igangsatt, vil det bli overvåket av et universitetsapparat og eventuelt korrigert underveis for å sikre at målsettingen i størst mulig grad nås.

Universitetets utdannelse er spesielt rettet mot utviklingsland. Det legges vekt på at mest mulig av utdannelsen også skal foregå i utviklingsland for å redusere «hjerneflukten mot nord» og slik at undervisningen best mulig er rettet mot aktuelle problemer. Opprinnelig var undervisningsprogrammene rettet mot fagområdene energi, naturressurser og enæring. Senere er det tilkommet programmer for fredsstudier, regionale og globale studier for økonomiske og sosiale problemer, bioteknologi, mikroprosessorteknologi og datakommunikasjon. Mer enn 900 personer fra 90 land har til nå fått etterutdannelse og deltatt i forskningsaktiviteter.

Kunnskapsspredning i form av publikasjoner blir prioritert høyt. Universitetet trykker sine egne bøker selv eller i samarbeid med kommersielle forlag. Etter hvert er det også blitt mer vanlig å trykke publikasjoner som har sin opprinnelse utenfor FNU. I løpet av de første 10 årene ble 150 bøker publisert. Dessuten utgis fire vitenskapelige tidsskrifter.

FNU søker også å gjøre sine resultater tilgjengelig på en lettfattelig måte slik at de kan komme til størst mulig nytte. Det blir gjort i form av tidsskrifter og audiovisuell produksjon.

Datateknologi blir tatt stadig mer i bruk for å spre kunnskap. Kommunikasjonsnettverk er blitt opprettet for å gjøre store databanker tilgjengelige.

FNU forsknings- og treningssenter for det ytre rom

I mai 1987 startet en liten internasjonal utredningsgruppe arbeidet med å vurdere grunnlaget for et FN-senter for romvirksomhet. Gruppen består av Hubert Curien, Paris, Johannes Ortner, Wien, Yask Pal, New Delhi og Edward Ploman fra FNU. Man har valgt å prioritere internasjonale konsultasjoner med organisasjoner for romvirksomhet og enkeltindivider høyt. Som en del av dette arbeidet ble ideen presentert og drøftet på fjorårets IAF-kongress. I år er ytterligere konsultasjoner foretatt gjennom Østerrikes diplomatiske apparat samtidig som mulighetene for finansielle bidrag fra enkeltnasjoner undersøkes. Det som er beskrevet nedenfor, bygger på foreløpige uttalelser fra utredningsgruppen og kan altså bli gjenstand for endringer. Men hovedlinjene i utredningsgruppens innstilling ser allerede ut til å være nokså klare.

Senterets mandat er å utgjøre et uavhengig intellektuelt forum og en ressurs på høyt nivå for analyse av betydningen av aktiviteter i verdensrommet. Det skal fokuseres spesielt på anvendelser av romvitenskap og romteknologi som har betydning for det internasjonale samfunnet, for nasjonale regjeringer og også institutter, grupper og enkeltpersoner. En viktig oppgave for instituttet blir derfor å assistere med vurdering og behandling av muligheter og utfordringer som romvirksomhet skaper. Senteret skal videre fremme internasjonalt og globalt samarbeid innen romvirksomhet. Det skal spesielt assistere samarbeid mellom industri- og utviklingsland. Senteret skal nå sine mål gjennom forskning og analyse; konferanser, møter og symposia; undervisningsprogram, publikasjoner og andre former for kunnskapsspredning.

Basert på dette mandatet er det planlagt at instituttet skal utfylle følgende funksjoner:

  • Identifisere og analysere nåværende og nye saker innenfor romvirksomhet som kan ha betydning for det internasjonale samfunn og individuelle land
  • Stille til rådighet informasjon og veiledning som er objektiv og uavhengig
  • Studere betydningen av romvitenskap og romteknologi og anvendelse av romteknologi spesielt for kontroll av globale ressurser og for sosioøkonomisk og kulturell utvikling
  • Fremme internasjonalt samarbeid og opprette kontakter mellom forskjellige land, organisasjoner og grupperinger
  • Utgjøre et uavhengig og åpent intellektuelt forum
  • Utføre undervisning for eksperter og institusjoner, spesielt utviklingsland
  • Assistere i utviklingen av internasjonale og globale samarbeidsordninger for romaktiviteter

Det blir lagt vekt på at senterets aktiviteter ikke skal overlappe aktivitetene til andre organisasjoner, men utfylle disse. Det skal ikke bli nok et senter for romanvendelser, og derfor skal det ikke arbeide med spesielle romtekniske problemer. Arbeidet skal foregå på systemnivå, og sette romaktiviteter i et større vitenskapelig, teknologisk og sosialt perspektiv.

Senteret skal også legge vekt på at romvirksomhet kan komme utviklingsland til gode. Av spesiell interesse er fjernanalyse, ressursovervåkning, meteorologi og kommunikasjon. Disse er alle områder som vi i dag vet kan anvendes til direkte nytte for et utviklingsland.

Det er ønskelig at senteret organiseres som en liten, fleksibel og ikke-byråkratisk organisasjon. Den bør bestå av en liten stab av framstående personer som kompletteres med gjesteforskere og andre besøkende. Dessuten bør det organiseres et samarbeidsnettverk med andre institusjoner, spesielt andre institutter ved FNU.

Bør NAF støtte opprettelse av instituttet?

For NAF som en interesseorganisasjon for romvirksomhet, vil det i utgangspunktet være naturlig å støtte et FN-institutt for romvirksomhet. Men NAF bør heller ikke ukritisk støtte alt som «smaker av romvirksomhet». Foreningens styre har derfor gjort noen betraktninger omkring opprettelse av et slikt institutt:

  • De foreløpige betraktningene som utredningsgruppen har presentert, tyder på at instituttet får en nokså vag målsetting. Det er, som gruppen påpeker, viktig at instituttet får akademisk frihet, men det bør likevel settes en nokså klar målsetting. Aller helst burde det være etterprøvbare mål. FN er neppe tjent med et utredningsinstitutt bare for FNs egen skyld.
  • Fordi FN inkluderer nesten alle nasjoner med dels motstridende ideologi og målsettinger, er FN til en viss grad blitt en handlingslammet organisasjon. Dersom et institutt for romvirksomhet skal handle i «alle nasjoners tjeneste», kan virksomheten lett bli handlingslammet hos et slikt institutt også. Til en viss grad bør kontroversielt arbeid derfor tillates.
  • Det er uvisst hvor plasseringsstedet bør være. Østerrike ønsker utvilsomt instituttet lagt til sitt land. FNs politikk ellers har i så stor grad som mulig vært å legge sentra som er orientert mot utviklingsland i et utviklingsland. Det foreslåtte instituttet skal få en profil preget av arbeid mot utviklingsland, så det bør foretas en rimelig avveining om instituttets virksomhet er best tjent med en beliggenhet i et industriland, fortrinnsvis Østerrike som stiller en del kapital til disposisjon, eller et utviklingsland hvor arbeidet geografisk ligger nær opp til mange av de problemer instituttet skal arbeide med.
  • Det finnes mange mislykkede eksempler på bruk av høyteknologi i utviklingsland. Romvirksomhet omfatter til en svært stor grad utvikling og bruk av det ypperste innenfor høyteknologi. Det er lite trolig at ukritisk bruk av romteknologi kan løse særlig mange av utviklingslandenes problemer. Innenfor noen områder, for eksempel meteorologi, fjernanalyse og kommunikasjon, er det klare nytteaspekter. Imidlertid tror vi at nytten begrenser seg til disse områdene bortsett fra i noen enkeltstående tilfeller.
  • I industrilandsammenheng vil instituttet kunne fungere som en kritisk og korrigerende instans til utviklingen innenfor romvirksomhet. En slik instans kan nok være berettiget dersom man kunne bli enige om globale målsettinger for romvirksomheten. Men det er vel neppe mulig?

NAFs styre er altså ikke uten kritiske bemerkninger til et FN-senter for romvirksomhet. Problemene vi har reist ovenfor er viktige, og hvordan de håndteres vil få avgjørende betydning for nytten av instituttet. Men om man blir klar over problemene tilstrekkelig tidlig og viser vilje til å håndtere dem på en riktig måte, kan instituttet komme til nytte både for i- og u-land.

Tekster til illustrasjoner brukt i artikkelen

Ett av formålene med et FN-senter vil være å utbre bruken av tjenester basert på bruk av kommunikasjonssatellitter, som denne foreslåtte satelliten av type HS 601.

Utviklingsland ventes også å kunne ha stor nytte og glede av ulike jordobservasjonssatellitter. Bildet viser den amerikanske jordressurssatellitten Landsat 4.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1988 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.