Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Nytt om Romfart og andre medlemsblad opp gjennom tidene

Av Ragnar Thorbjørnsen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 7. årgang, nummer 23, januar-april 1977, sidene 8-9, 28 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

I vår forenings lover står det at vårt formål er å spre kjennskap til og fremme arbeidet for astronautikk i Norge. Dette foregår i dag i det alt vesentlige ved utgivelsen av medlemsbladet Nytt om Romfart.

Meddelelse og Fra Astronautikkens Verden

I de første årene etter foreningens stiftelse fantes det ikke en slik fast publikasjon. Fra og med 1955 ble det sendt ut en årbok, kalt Meddelelse. I denne ble det fortalt om foreningens virksomhet i løpet av året, det ble gitt referat fra foredragene og den brakte en fortegnelse over medlemmene.

I 1961 kom Fra Astronautikkens Verden, et blad i forbindelse med 10-årsjubileet. Antall medlemmer var da oppe i 116, og formannen den gang, universitetslektor Øyvind Hauge, skrev om foreningens formål etter å ha referert lovenes paragraf 2 at vi ikke innlater oss på noe praktisk teknisk arbeid i den forbindelse. Det kan vi underskrive på også i dag. Det forhindrer selvsagt ikke at vi gjerne tar imot rapporter fra medlemmer som gjør det. Videre skriver Hauge at foreningen er stiftet fordi vi ønsker å komme sammen for å høre om og diskutere ting vi er interessert i og for å kunne dele våre interesser med andre.

Romfart

I siste halvdel av 1960-årene ble foreningens informasjonsvirksomhet til medlemmene trappet opp. Dette hadde sikkert mye å gjøre med at aktiviteten i rommet også var på topp i denne tida. En stensil som ble kalt Romfart, ble sendt ut opptil én gang annenhver måned Disse stensilene var på fra 6 til 15 sider.

I 1969 bestemte man seg for å utgi et blad med et litt mer profesjonelt preg. Dette bladet kom i A5-format og navnet var fremdeles Romfart. Det er tvilsomt om dette tiltaket kan karakteriseres som helt vellykket. Trykkeprisen gikk drastisk opp og utgivelsesfrekvensen gikk ned. I 1970 kom bare ett blad og i 1971 kom to blader. I tillegg kom et jubileumsnummer, men dette var i nytt format. Det hadde betegnelsen Romfart nummer 3/4, 1971, og det var siste gang dette navnet ble brukt.

Nytt om Romfart

Allerede tidlig i 1971 dukket noen orienteringer opp, og disse fikk etter hvert navnet Nytt om Romfart. Således var vi den 15. september 1971 kommet fram til Nytt om Romfart nummer 6. Bladet hadde fått et pent ytre, men manglet farger på omslagssiden. Man fant fort ut at det var vanskelig å få ut ett blad i måneden selv om sideantallet var lite. Som kjent er ingen ansatt hverken på hel- eller halvtid i vår redaksjon. I 1972 kom tre blader, og 31. januar 1973 kom Nytt om Romfart nummer 10.

Frekvensen hadde gått ned, men inneholdet var bra. Man satte seg som mål å utgi fire blader i året.

Sommeren 1973 gjorde fargene sitt inntog i Nytt om Romfart. Norsk Astronautisk Forening hadde endelig fått et blad som «lyser opp i tilværelsen». Spesielt heldig var vi med nummer 21, der vi som de første i verden (så vidt vi vet), opererte med oransje himmel på Mars.

Nyhetsformidlingen i dag

Vi som sitter i styret i dag, mener at vi nå har en meget brukbar form for formidling av romfartsnytt. I Nytt om Romfart bringer vi større artikler, mens alle smånyhetene som strømmer inn, gis ut i Smånytt om Romfart. Som medlem av Norsk Astronautisk Forening bør en kunne gjøre krav på å være forholdsvis kontinuerlig informert om det som skjer innen romfart.

Mange av våre medlemmer skriver at de synes bladet blir bedre og bedre, men også at det kan bli enda bedre. Dette er selvfølgelig avhengig av at vi får flere medarbeidere. Dette har vi nå langt på vei fått, i og med at ganske mange har meldt seg som oversettere.

Nyhetsformidlingen i morgen

Etter dette synes det kanskje som om foreningens fremtidsutsikter er bare lyse, men man må huske at vi hele tiden er avhengig av å ha et arbeidsdyktig styre. I de siste årene har gjennomsnittsalderen i styret sunket betraktelig. Mange vil kanskje si at det er en fordel å satse på ungdommen, mens andre vil si at foreningen utvikler seg til å bli en ren studentforening. Dette siste ønsker vi å motarbeide, og heldigvis har vi heller ikke hatt en slik utvikling.

Vårt ønske er at alle slags mennesker med interesse for romfart skal bli medlem i foreningen. Tilgangen på nye medlemmer i de første månedene av 1977 har vært meget god, og det viser seg at henvendelsene kommer fra alle deler av landet. Undersøkelsen som vi satte i gang sommeren 1976, viser at vi har medlemmer fra de fleste aldersklasser og yrkesgrupper. Kvinnene er dessverre ikke så godt representert, vi har bare fire kvinnelige medlemmer.

Foreningen trenger medlemmenes støtte

Det sittende styre har lagt stor vekt på å øke kontakten med medlemmene. Dette har ført til mange positive resultater, men dessverre viser det seg at noen helt unnlater å reagere på våre bestrebelser. Dette er lite egnet til å inspirere styremedlemmene, og ekstra trist er det når en tenker nå at vi brukte over 100 kroner for å gjøre det så lett som mulig å svare på vår henvendelse.

Til tross for disse skuffelsene fortsetter vi med friskt mot. De positive henvendelsene oppveier mye. Nå håper vi bare at flere av medlemmene senderder oss noen ord fra tid til annen. Og de som har lyst til å gjøre en liten innsats, må ikke nøle med å kontakte oss. Det er ingen grunn til å legge skjul på at de som har tilknytning til styret, har tilgang på mye mer interessant stoff enn det vi rekker å formidle til medlemmene.

Det er vårt håp at alle våre medlemmer vil slutte aktivt opp om foreningen i årene som kommer. Ikke bare ved å betale kontingenten én gang i året, men for eksempel ved å fortelle om foreningen til andre med den samme interessen, for på den måten å skaffe flere medlemmer. Mange har sikkert mulighet for å skaffe annonser til bladet, som jo er foreningens største utgiftspost. Vi har liten lyst til å øke kontingenten ut over det den er i dag, men prisene stiger.

Til slutt noen betraktninger om det som er skjedd i de 25 årene som er gått siden foreningen ble stiftet. Vi har opplevd den første jordsatellitten, den første bemannede romferden, den første bemannede utforskning av et annet himmellegeme. Mennesker har bodd i rommet i opp til tre måneder. Automatiske, interplanetariske sonder har passert Merkur, Venus, Mars og Jupiter. De har landet på Venus og Mars.

Det kan vel sies at vi i dag står foran en ny epoke innen romfarten. Det meste av det som vil skje, kommer ikke lenger til å være førstesidestoff i avisene. Norsk Astronautisk Forening vil fortsatt følge med i det som skjer. Vi vet at årene som kommer nå, vil vise oss klarere enn noen gang før hvordan romfarten kan være til nytte for hele menneskeheten.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1977 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.