Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Foreningens fødsel for 25 år siden

Av Erik Bergaust

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 7. årgang, nummer 23, januar-april 1977, side 6 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Foreningens grunnlegger og første formann ser tilbake.

Norsk Interplanetarisk Selskap (som Norsk Astronautisk Forening het i sine barndomsår) ble stiftet under til dels tvilsomme og ubekvemme omstendigheter.

I begynnelsen av femtiårene begynte man å ta rakettforskningen alvorlig i USA, og Wernher von Braun publiserte dristige, men vitenskapelig sett alvorlige, planer for romstasjoner og bemannede ekspedisjoner til Mars. American Rocket Society blomstret og det gikk raskt fremover med British Interplanetary Society. Men i Norge var vi på denne tiden mest opptatt med oppsiktsvekkende avismeldinger om flyvende tallerkener. UFO-psykosen sto på sitt høydepunkt da Gunnar Oxaal, Thorstein Thelle, Hans C. Christensen og jeg satt hjemme i stuen hos mine foreldre i Mogens Thorsensgate 9 i Oslo og dro opp planene for vår nye forening.

Vår entusiasme var nærmest gutteaktig, men vi tok saken meget alvorlig. Vi hadde både seriøse og forhåpningsfulle hensikter med den nye foreningen. Vi tok oss god tid på å kladde vår pressemelding vedrørende stiftelsen, men det store spørsmål var om den ville bli tatt alvorlig av avisene, eller om den ville havne i papirkurven. Jeg husker at Aftenposten ga oss god plass - uten redaksjonelle kommentarer. Men det var mange blant det store publikum og blant våre venner som trakk på smilebåndet og som betraktet oss som medlemmer av en UFO-klubb.

Hvis vi skulle kunne verve nye medlemmer måtte vi finne på noe som en gang for alle satte vår sak i det rette lys - og som forhåpningsfullt ville kunne føre til at publikums oppfatning ble satt på rett spor. Vi måtte ta knekken på UFO-stemplet før det tok knekken på oss.

Gunnar Oxaal (som dessverre døde så altfor tidlig) og jeg bestemte oss for å skrive en bok om de seriøse utsikter for rakettforskningen. Vi ville kalle den Reisen til månen blir alvor. Men dette ville selvsagt ta tid (boken utkom hos Fabritius i mars 1952). Men hva kunne vi gjøre per omgående? Noe med virkelig smell i - vi måtte alle legge oss i selen for å få til noe med førsteklasses PR.

Jeg oppsøkte Bernt Balchen, som den gang var direktør i DNL (den norske partneren i SAS, som også trådte sine barnesko på denne tiden). Balchen var også formann i Norsk Aero Klubb, og jeg hadde ofte hørt ham holde foredrag om fremtidens luftfart. Han hadde gjentatte ganger fremhevet at vi sto på trappene til rakettens tidsalder.

Så hvorfor ikke holde et kjempemøte i Oslo - åpent for publikum - med Balchen som taler. Vi kunne endog utnevne Balchen til æresformann i Norsk Interplanetarisk Selskap! Samtidig kunne vi skrive til Wernher von Braun, Arthur C. Clarke og A. V. Cleaver og utnevne dem til æresmedlemmer.

Som tenkt så gjort. Vi holdt et sagnomsust møte i et festlokale i Kronprinsensgate. Såvidt jeg husker må det ha vært minst to hundre mennesker tilstede, inklusive mange toppfigurer innen DNL, SAS og Samferdselsdepartementet. Pressen var der også, og vi fikk hederlig omtale. Som formann fikk jeg det lykkelige verv å overrekke fru Bess Balchen en blomsterbukett etter Balchens foredrag, som var en stormende suksess.

Noen dager senere fikk vi brev fra von Braun, Clarke og Cleaver som alle hadde akseptert utnevnelsen til æresmedlemmer. og med Balchen som æresformann hadde pipen fått en langt mer klingende låt. Nå begynte det å gå fremover, og Norsk Interplanetarisk Selskap var med ett blitt et akseptert faktum.

Vel, slik var begynnelsen. Og det er selvsagt gledelig for oss som utvandret i 1952, at sterke krefter fortsatte det arbeid som nesten var blitt skutt i senk av fiendtlige flyvende tallerkener.

Jeg holdt kontakt med Balchen her i Statene like til de siste dager før han døde. Han spurte ofte om hvordan det gikk med Norsk Astronautisk Forening, og på grunnlag av de meldinger jeg hadde fra Norge, kunne jeg fortelle at det gikk den riktige veien. Nå går det også nedover med Wernher von Braun, som lider styggelig i kjølvannet av en kreftoperasjon i fjor høst. Det er for så vidt bemerkelsesverdig at min store biografi av Wernher von Braun blir utgitt i USA den l. desember, til Norsk Astronautisk Forenings 25-årsjubileum. Det er derfor en fornøyelse for meg å sende foreningens bibliotek et eksemplar med beste personlige hilsener. Jeg ønsker også foreningen til lykke med jubileet og de beste ønsker for en fordomsfri romfartsfremtid.

Tekster til illustrasjoner brukt i artikkelen

Oberst Bernt Balchen på talerstolen ved Norsk Interplanetarisk Selskaps første store møte (åpent for publikum) i Oslo, kort tid etter at foreningen var stiftet.

Selskapets første formann (og stifter), Erik Bergaust, overrekker fru Bess Balchen blomster på vegne av Norsk Interplanetarisk Selskap etter oberst Balchens vellykte foredrag.

 
Neste artikkel | Alle NOR 1977 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.