Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Bildeserie om Titan sett fra Cassini

Av Erik Tronstad

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Saturns måne Titan er den eneste månen i Solsystemet med en tykk atmosfære. Trykket ved overflaten, der temperaturen er nær -180 °C, er 1,6 ganger trykket ved jordoverflaten.

Atmosfæren består i all hovedsak av nitrogen. Den inneholder imidlertid også en rekke andre molekyler, som er forbindelser av hydrogen, karbon og nitrogen. Disse danner flere dislag i Titan-atmosfæren. Utenfra er det derfor umulig å se ned på overflaten i synlig lys.

Med en diameter på 5150 km er Titan den nest største månen i Solsystemet, etter Jupiter-månen Ganymedes (diameter 5262 km). Begge disse månene er for øvrig større enn planetene Merkur (diameter 4880 km) og Pluto (diameter 2274 km).

Her på Jorden er det forskjellige silikater (bergarter) som utgjør den ytre, faste delen av jordskorpen. Vann er det stoffet som forekommer i gassform, flytende form (væskeform) og fast form. Vann fordamper fra havene og danner skyer. Skyene avkjøles, vanndampen i dem kondenserer ut til vanndråper, som faller som regn. Nedbør over fast land siger ned til små bekker, større bekker, til elver og til slutt ut i havet, der det igjen fordamper. Underveis vasker vannet med seg mange stoffer fra jorden det renner gjennom.

Overflatetemperaturen på Titan er, som nevnt, om lag -180 °C. Ved den temperaturen er vannis hard som stål. Vannis er der «bergarten» som den faste overflaten består av. Vann på Titan innehar dermed omtrent den samme rollen som silikater på Jorden.

Rundt -180 °C kan metan (CH4) opptre både i gassform og i flytende form. I en atmosfære som i hovedsak består av nitrogen, kan det dannes skyer av metan. Der kan metanet kondensere ut og regne ned på Titan-overflaten.

Flytende metan som treffer Titan-overflaten, renner nedover. Underveis danner det metanbekker, som renner sammen til metanelver. De fortsetter nedover til de store, mørke sjøbunnene, som bilder fra ESAs Titan-instrumentkapsel Huygens viser. Metan på Titan innehar dermed omtrent den samme rollen som vann på Jorden.

For å se bildene på en god måte bør (ikke må) du ha en skjerm med en oppløsning på minst 1024 x 768 bildepunkter.

Start bildevisning av Titan-bilder

 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.