Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Bildeserie om klargjøringen av Progress M-50

Av Erik Tronstad

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Konstruksjonen av de russiske Progress-romfartøyene er basert på Sojuz-romfartøyet. Progress skytes alltid opp ubemannet. Romfartøyene bringer med forsyninger - som mat, vann, luft, klær, drivstoff, reservedeler, prøvematerialer, vitenskapelige instrumenter og annet utstyr - til romstasjoner.

Opprinnelig ble Progress utviklet for å frakte forsyninger opp til de sovjetiske Saljut-romstasjonene. Senere ble Progress-romfartøyer brukt til å etterforsyne den sovjetisk/russiske romstasjonen Mir. Med Russlands deltakelse i den internasjonale romstasjonen brukes Progress som forsyningsromfartøy til den.

Første Progress, Progress 1, ble skutt opp 20. januar 1978 og koblet seg 22. januar 1978 til Saljut 6 (se Første oppskyting av et Progress-romfartøy i Smånytt om Romfart nummer 2, 1978). Det ble koblet fra 6. februar 1978 og brant opp i atmosfæren 8. februar. Siste Progress av den opprinnelige typen var Progress 42, som ble skutt opp 6. mai 1990 og koblet til Mir 8. mai 1990 (norsk sommertid). Det ble koblet fra Mir 27. mai 1990 og brant opp i atmosfæren samme dag.

Progress M er en forbedret versjon av Progress. Første Progress M, Progress M-1, ble skutt opp 23. august 1989 og koblet til Mir 25. august 1989 (se Sojuz TM-8/Progress M i Smånytt om Romfart nummer 5, 1989). Det ble koblet fra Mir 1. desember 1989 og brant opp i atmosfæren samme dag.

Progress M1 er en versjon av Progress M som er modifisert for å kunne levere mer drivstoff til Mir og til den internasjonale romstasjonen. Første Progress M1, Progress M1-1, ble skutt opp 1. februar 2000 og koblet til Mir (som da var ubemannet) 3. februar 2000 (se Mir: Første Progress M1-fartøy skutt opp i Smånytt om Romfart nummer 1, 2000). Det ble koblet fra Mir 26. april 2000 og brant opp i atmosfæren samme dag. Etter at også Progress M1-2 ble sendt til Mir, ble Progress M1-3 første Progress til den internasjonale romstasjonen. Progress M1-3 ble skutt opp 6. august 2000 og koblet til romstasjonen 8. august 2000 (se Zvezda endelig skutt opp og koblet til ISS i Smånytt om Romfart nummer 5, 2000 og Første Progress-ferd til den internasjonale romstasjonen (Kortnytt 2000-126)). Det ble koblet fra romstasjonen 1. november 2000 og brant opp i atmosfæren samme dag.

Når en romstasjonsbesetning har losset et Progress-romfartøy, laster den inn forskjellige typer søppel i romfartøyet. Etter at et Progress-romfartøy er koblet fra en romstasjon, styres det ned i atmosfæren og brenner opp der, med alt innhold. Følgelig er dette romfartøyer der hvert eksemplar brukes bare én gang.

Et Progress M/M1-romfartøy har tre seksjoner: Nyttelastseksjon, drivstoffseksjon og utstyrsseksjon.

Nyttelastseksjonen på Progress er omtrent lik banemodulen til Sojuz-romfartøyet. Nyttelastseksjonen inneholder «tørr» nyttelast, som romstasjonsbesetningen losser gjennom sammenkoblingsluken. Etter lossing fylles nyttelastseksjonen med bioavfall, beholdere med flytende avfall og brukt utstyr.

Drivstoffseksjonen er noe som Progress har istedenfor Sojuz' tilbakevendingsmodul. Drivstoffseksjonen inneholder tanker med forsyninger av drivstoff, vann og gass. Fra tankene i Progress kan drivstoff pumpes gjennom rør og over i tanker i romstasjonen. Drivstoffet i denne seksjonen kan også brukes av Progress-romfartøyets egne motorer, til å heve romstasjonens bane.

Progress M har fire drivstofftanker (to til brensel og to til oksidasjonsmiddel) og to vanntanker. Progress M1 har åtte drivstofftanker og ingen vanntanker. Selv om Progress M1 ikke har egne vanntanker, kan romfartøyet frakte med vann. Det skjer i så fall i egne tanker som plasseres i nyttelastseksjonen. Besetningen må da losse disse på samme måte som annen last i nyttelastseksjonen.

Utstyrsseksjonen er tilsvarende den som er i Sojuz. Den delen av utstyrsseksjonen som står under trykk, er dobbelt så lang på Progress som på Sojuz. Det er fordi den på Progress inneholder ekstra elektronikk, som på Sojuz er plassert i banemodulen.

Noen fakta om Progress M og Progress M1

 

Egenskap  Progress M  Progress M1

 

Romfartøyets masse (kg)  7020-7320  7200-7420
Nyttelastkapasitet (kg)  2100-2620  2230-2450
Kapasitet i nyttelastseksjon (kg)  opptil 1800  opptil 1800
Kapasitet i egne vanntanker (kg)  opptil 420   
Drivstoffmasse (kg)  opptil 1150  opptil 1950
Luftmasse (kg)  opptil 50  opptil 40
Romskipets lengde (m)  7,23  7,23
Romskipets diameter (m)  2,72  2,72

 

Progress M-50 ble skutt opp 11. august 2004 og koblet til den internasjonale romstasjonen 14. august 2004. Bildene i serien er tatt ved Bajkonur-romsenteret i perioden 5.-9. august 2004. Det er helt vanlig prosedyre at et Progress-romfartøy monteres til bæreraketten og fraktes til oppskytingsplattformen bare få døgn før en oppskyting.

Start bildevisning om Progress M-50

 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.