Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Bildeserie om måneferder anno 2005/2006

Av Erik Tronstad

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

I september 2005 la NASA frem en skisse til hvordan organisasjonen tenker seg å vende tilbake til Månen med bemannede romferder. Denne bildeserien viser noen av elementene i et slikt program og hvordan man tenker seg at ferdene skal foregå.

Denne bildeserien er basert på tegninger og planer som NASA la frem i september 2005. Den er oppdatert i august 2006 med flere bilder. Den er senere ikke oppdatert med eventuelle endringer i disse planene. Bildeserien heter Måneferder anno 2005/2006 nettopp fordi den viser hvordan NASA i 2005/2006 så for seg dette programmet.

USA skal utvikle et nytt bemannet romfartøy, som skal overta etter romfergen. Rent utseendemessig vil det likne på en sterkt forstørret versjon av Apollo-kapselen. Romfartøyet betegnes Orion (opprinnelig Crew Exploration Vehicle (CEV)). Orion vil ha plass for opptil seks personer, men kan også benyttes bare til frakt av utstyr, uten noen besetning om bord.

NASA ser for seg flere bruksområder for Orion. For ferder til den internasjonale romstasjonen og tilbake til Jorden kan det ha med tre personer og en god del forsyninger og utstyr. Orion skal kunne ta med fire personer for ferder til månebane og tilbake til Jorden.

Orion skal skytes opp med en bærerakett som i stor grad skal utvikles fra komponenter som allerede brukes i romfergeprogrammet. Den bæreraketten har fått navnet Ares I.

For ferder til Månen skal det også benyttes en ny, meget kraftig bærerakett, kalt Ares V. Den skal bruke fem motorer av samme type som nå brukes bak på romfergene og to faststoffmotorer av samme type som benyttes i romfergesystemet. Den kraftigste versjonen av en slik bærerakett vil kunne frakte 125 tonn opp i lav jordbane.

En bemannet måneferd vil starte med at Ares V skyter opp månelandingsfartøyet til lav jordbane, uten mennesker om bord. Månelandingsfartøyet forblir koblet til bærerakettens øverste trinn. Deretter vil Orion, med fire romfarere om bord, bli skutt opp med Ares I. I jordbane vil Orion koble seg til månelandingsfartøyet, som da ennå er koblet til det øverste trinnet til den kraftige bæreraketten.

Motorene i rakettrinnet koblet til månelandingsfartøyet vil så bli startet og sende hele kombinasjonen ut av jordbane og inn i en bane mot Månen. Deretter vil rakettrinnet bli koblet fra.

Fremme ved Månen går Orion og månelandingsfartøyet inn i månebane. Alle fire romfarerne går over i månelandingsromfartøyet og lander på Månen.

Apollos kommando-/serviceseksjon kunne ikke etterlates ubemannet i månebane. Derfor måtte en av astronautene være igjen der i månebane, mens de to andre landet på Månen.

Til forskjell fra Apollo kan Orion fungere uten mennesker om bord i opptil et halvt år i månebane. Derfor kan Orion etterlates ubemannet i månebane og hele besetningen lande på Månen. Der skal de oppholde seg i syv døgn, før de skyter seg opp fra måneoverflaten. Det skjer med øvre del av månelandingsfartøyet, som i Apollo-programmet.

I månebane kobler de seg til Orion, går over i dette og kobler fra oppstigningstrinnet. Sistnevnte kobles fra og Orion setter kursen tilbake mot Jorden. Like før Orion kommer inn i jordatmosfæren, kobles serviceseksjonen fra. Med varmeskjoldet først raser Orion inn i jordatmosfæren og bremses ned. Senere foldes fallskjermer ut, varmeskjoldet kobles fra og Orion lander på bakken.

I bildeserien har Orion et utseende som er temmelig nøyaktig lik det utseendet dette romfartøyet faktisk får. Det samme er ikke tilfelle med månelandingsfartøyet. NASA har ennå ikke definert hvordan det skal se ut og være konstruert. Den prosessen starter ikke før en eller annen gang etter 2010. Det fremtidige månelandingsfartøyet kan derfor komme til å se annerledes ut enn på bildene i denne serien.

Man ser for seg at det skal foretas minst to bemannede måneferder hvert år. Programmet skal etter hvert etablere en permanent utpost på måneoverflaten. Besetningene vil oppholde seg lengre og lengre på Månen, mens man utvikler teknikker for å utnytte Månens ressurser. Fra Jorden kommer det lasteromfartøyer på enveisferder med forsyninger. På sikt ser man for seg at besetningen på månebasen skal byttes hvert halvår, slik det i dag skjer med langtidsbesetningene i den internasjonale romstasjonen.

Hvor på Månen en bemannet utpost vil bli etablert, er ikke avgjort. Forskerne trenger mer data fra ubemannede romfartøyer før en slik beslutning kan tas. Ett av kandidatstedene er nær Månens sydpol, i Sydpolen-Aitken-bassenget. Geologisk er det et meget interessant område på Månen. Samtidig tyder observasjoner fra Lunar Prospector på at det kan være betydelige forekomster av vannis i overflatelaget (se Lunar Prospector har funnet vannis på Månen (Kortnytt 1998-023)) i sydpolområdet. Det vil i så fall være en meget viktig ressurs for utnyttelse for en bemannet utpost.

NASAs målsetting per september 2005 er å landsette de første menneskene i dette programmet på Månen i 2018. Om programmet får leve og forsinkelsene ikke blir for store, kan mennesker kanskje være tilbake på Månen igjen innen det 20. juli 2019 er 50 år siden Neil Armstrong ble det første mennesket på Månen.

Du finner noe mer stoff om dette i NASAs planer for bemannet retur til Månen (eRomfart 2005-133).

For å se bildene på en god måte bør (ikke må) du ha en skjerm med en oppløsning på minst 1024 x 768 bildepunkter.

Start bildevisning av måneferder anno 2005/2006

 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.