Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Bildeserie om Apollo 15

Av Erik Tronstad

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Apollo 15 hadde med historiens første motoriserte kjøretøy for bruk ute på måneoverflaten. Dermed kunne de to astronautene komme lenger bort fra månelandingsfartøyet og til flere steder av vitenskapelig interesse i landingsområdet.

Dette var den første såkalte type J-ferden, med et mer omfattende vitenskapelig program både i månebane og på overflaten enn de foregående ferdene. Både kommando-/servicemodulene og månelandingsfartøyet var av mer avanserte utgaver enn de NASA tidligere hadde benyttet.

De to astronautene som landet på måneoverflaten, hadde med flere vitenskapelige instrumenter. «Pakken» med instrumenter ble kalt Apollo Lunar Surface Experiments Package (ALSEP).

To timer etter at Apollo 15 hadde landet på Månen, gjorde de to astronautene i månelandingsfartøyet noe ingen andre månefarere gjorde, verken før eller etter dem. Først slapp de ut all luft i månelandingsfartøyet, mens de selv var fullt ikledt romdrakter. Så åpnet de toppluken i oppstigningsdelen av månelandingsfartøyet. Det er luken som ble brukt til å koble månelandingsfartøyet til kommandomodulen før og etter månelandingen.

Kommandøren om bord, David Scott, stakk hodet og overkroppen ut av luken på toppen av månelandingsfartøyet. I en halv time tok han bilder i alle retninger rundt seg. Dette er blitt omtalt som en «stående romvandring».

Som nevnt var serviceseksjonen på Apollo 15 mer avansert enn på tidligere Apollo-ferder. I serviceseksjonen hadde Apollo 15 med en liten satellitt. Den ble sent under oppholdet i månebane dyttet ut fra serviceseksjonen og plassert i bane rundt Månen. Apollo 15 var den første av Apollo-ferdene som dette skjedde på.

Apollo 15s serviceseksjon hadde også med et avansert kamera. Under oppholdet i månebane tok kameraet en rekke bilder av måneoverflaten. Bildene ble lagret på to store filmkassetter i serviceseksjonen.

Serviceseksjonen på Apollo-ferdene ble koblet fra kommandoseksjonen kort tid før begge kom inn i jordatmosfæren. Der brant den ubemannede serviceseksjonen opp, men kommandoseksjonen med astronautene landet trygt.

Før serviceseksjonen ble koblet fra kommandoseksjonen, måtte man på en eller annen måte få tak i de omtalte filmkassettene. Det gjorde piloten i kommandoseksjonen, han som aldri var nede på måneoverflaten, men hele tiden oppholdt seg i kommandoseksjonen i månebane.

Da Apollo 15 var på vei fra månebane og tilbake til Jorden, foretok piloten i kommandoseksjonen en romvandring. Iført romdrakt tok han seg ut av kommandoseksjonen og bakover til serviceseksjonen. Der tok han først ut den ene filmkassetten og brakte den frem til kommandoseksjonen. Deretter hentet han den andre filmkassetten. Apollo 15 var den første Apollo-ferden med en slik romvandring.

Noen fakta om Apollo 15

 

Kommandør  David Randolph Scott
Pilot i månelandingsfartøyet  James Benson Irwin
Pilot i kommandoseksjonen  Alfred Merrill Worden
Kallenavn kommando/serviceseksjon  Endeavour
Kallenavn månelandingsfartøy  Falcon
Oppskytingssted  Oppskytingskompleks 39A, Kennedy-romsenteret, Florida, USA
Start oppskyting  26. juli 1971 klokken 14.34.00
Endeavour/Falcon/Saturn IVB inn i jordbane  26. juli 1971 klokken 14.45.44
Endeavour/Falcon/Saturn IVB ut av jordbane  26. juli 1971 klokken 17.30.03
Endeavour/Falcon inn i månebane  29. juli 1971 klokken 21.12.25
Falcon kobles fra Endeavour i månebane  30. juli 1971 klokken 19.13.16
Start nedstigning for Falcon  30. juli 1971 klokken 23.04.09
Falcon lander på Månen  30. juli 1971 klokken 23.16.31
Landingssted på Månen  26° 7′ 56″ N og 3° 38′ 2″ Ø
Start Scotts «stående romvandring»  31. juli 1971 klokken 01.16.49
Slutt Scotts «stående romvandring»  31. juli 1971 klokken 01.49.56
Start første arbeidsperiode på måneoverflaten  31. juli 1971 klokken 14.13.17
Slutt første arbeidsperiode på måneoverflaten  31. juli 1971 klokken 20.45.59
Start andre arbeidsperiode på måneoverflaten  1. august 1971 klokken 12.48.48
Slutt andre arbeidsperiode på måneoverflaten  1. august 1971 klokken 20.01.02
Start tredje arbeidsperiode på måneoverflaten  2. august 1971 klokken 09.52.14
Slutt tredje arbeidsperiode på måneoverflaten  2. august 1971 klokken 14.42.04
Start oppstigning fra måneoverflaten  2. august 1971 klokken 18.11.23
Falcon inn i månebane  2. august 1971 klokken 18.18.34
Falcon kobles til Endeavour  2. august 1971 klokken 20.09
Tom Falcon kobles fra Endeavour  3. august 1971 klokken 02.04.01
Endeavour ut av månebane  4. august 1971 klokken 22.25.06
Start romvandring kommandoseksjonpilot  5. august 1971 klokken 16.31.12
Slutt romvandring kommandoseksjonpilot  5. august 1971 klokken 17.10.19
Serviceseksjon kobles fra kommandoseksjon  7. august 1971 klokken 21.17.55
Kommandoseksjon Endeavour lander  7. august 1971 klokken 21.45.53
Landingssted  Stillehavet, 26,13° N og 158,13° V
Besetning om bord i hangarskip  7. august 1971 klokken 23.20

 

Alle datoer og tidspunkter er norsk tid. Tiden på USAs østkyst ligger 6 timer etter norsk tid, på vestkysten 9 timer etter.

Du finner en nærmere omtale av Apollo 15-ferden i artikkelen 20 år siden Apollo 15 i Nytt om Romfart nummer 79, 1991, sidene 80-88.

Start bildevisning om Apollo 15

 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.