Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Bildeserie om Apollo 13

Av Erik Tronstad

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Få dager før Apollo 13 ble skutt opp 11. april 1970, ble primærbesetningen for ferden, James Lovell (kommandør), Fred Haise (pilot for månelandingsfartøyet) og Thomas Mattingly (pilot for kommandoseksjonen) utsatt for smitte av røde hunder. Undersøkelser gjorde det klart at Mattingly ikke var immun mot sykdommen. Siden en syk astronaut i rommet kunne være en fare for både seg selv og romferden, fikk Mattingly «startforbud». Kommandopiloten i reservebesetningen, John Leonard Swigert jr., gikk inn i primærbesetningen istedenfor Mattingly. Man fant at Swigert var immun overfor røde hunder.

Da Apollo 13 dro av gårde, hadde NASA gjennomført to svært vellykkede månelandinger. Hos allmennheten og media var interessen for romprogrammet og Apollo-programmet sterkt dalende. For de fleste var Apollo 13 bare en gjentakelse av hva Apollo 11 og 12 hadde gjort, med ubetydelige endringer.

Tre dager etter oppskytingen, nærmere bestemt klokken 04.08 norsk tid 14. april 1970, hørte besetningen i Apollo 13 et kraftig smell. Strømforsyningen i en av hovedstrømkretsene i romfartøyet forsvant omtrent helt. Årsaken viste seg å være at den ene av de to oksygentankene i servicemodulen, rett bak kommandomodulen der astronautene var, hadde eksplodert.

Snart ble det klart at det var helt uaktuelt å foreta noen månelanding. Ferden med Apollo 13 dreide seg plutselig bare om en eneste ting: å få de tre astronautene tilbake til Jorden i live.

Apollo 13 ble en av romhistoriens store dramaer, som heldigvis endte godt.

Fordi ferden fikk et helt annet forløp enn planlagt, ble det tatt få bilder underveis. Astronautene hadde det meget ukomfortabelt og hadde stort sett nok med å overleve.

Noen fakta om Apollo 13

 

Kommandør  James Arthur Lovell jr.
Pilot i månelandingsfartøyet  Fred Wallace Haise jr.
Pilot i kommandoseksjonen  John Leonard Swigert jr.
Kallenavn kommando/serviceseksjon  Odyssey
Kallenavn månelandingsfartøy  Aquarius
Oppskytingssted  Oppskytingskompleks 39A, Kennedy-romsenteret, Florida, USA
Start oppskyting  11. april 1970 klokken 20.13.00
Odyssey/Aquarius/Saturn IVB inn i jordbane  11. april 1970 klokken 20.25.39
Odyssey/Aquarius/Saturn IVB ut av jordbane  11. april 1970 klokken 22.54.47
Serviceseksjon kobles fra kommandoseksjon  17. april 1970 klokken 13.53.13
Tomt månelandingsfartøy kobles fra kommandoseksjonen  17. april 1970 klokken 17.43.00
Kommandoseksjon Odyssey lander  17. april 1970 klokken 19.07.41
Landingssted  Stillehavet, 21,63° S og 165,37° V
Besetning om bord i hangarskip  17. april 1970 klokken 19.53

 

Alle datoer og tidspunkter er norsk tid. Tiden på USAs østkyst ligger 6 timer etter norsk tid, på vestkysten 9 timer etter.

Du finner en nærmere omtale av Apollo 13-ferden i artikkelen 20 år siden Apollo 13-dramaet: «Houston, vi har et problem...» i Nytt om Romfart nummer 75, 1990, sidene 64-69.

Start bildevisning om Apollo 13

 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.